Forside / Artikler / Bulls liv

Artikler

Views
21.12.2009

Bulls liv

En kort, oppsummerende biografi om Ole Bulls spennende og innholdsrike liv.

Ole Bornemann Bull blir født 5.februar 1810 i Svaneapoteket på Strandgaten i Bergen. Foreldrene er apoteker Johan Storm Bull (1787- 1838) og Anna Dorothea Bull (1784-1875), født Geelmuyden.

Ole Bulls familie hadde tilknytning til høyborgerlige kretser i Bergen og sterke kulturelle interesser. Farfaren, Ole Bornemann Bull (1747-1810), var med på å bygge opp Bergen Museum og farmoren, Gidsken Bull (1751-1833), likte å synge folkeviser og fortelle eventyr. Foreldrene, Johan Storm og Anna Dorothea, var begge amatørskuespillere i Det Dramatiske Selskab og Johan Storm var også sanger i Det Harmoniske Selskabs kor. Bulls onkel, Jens Geelmuyden (1782-1825), var en dyktig cellist og holdt ofte kvartettaftener i sitt hjem. Den unge Ole blir dermed tidlig tatt med på både konserter og teaterforestillinger.

Svaneapoteket i Bergen, 3.hus t.v.

Svaneapoteket i Strandgaten - Ole Bulls barndomshjem. Hus nr 3 på venstre side.


I Svaneapotekets salong ble det hver tirsdag fremført kammermusikk av bl.a. onkelen Jens og den danske fiolinisten Johan Henrich Paulsen. Ole pleide da ofte å snike seg inn og gjemme seg for å lytte. Det blir nettopp Paulsen og onkelen som tar seg av Bulls tidligste fiolinundervisning fra han er fem år gammel.

Harmonien
Historier sier at Paulsen fikk for mye å drikke under et selskap på Oles åtteårsdag, slik at bursdagsbarnet måtte overta fiolinspillingen. Tilfeldigvis var det en kvartett av Louis Spohr (1784-1859) som Ole hadde lært seg og han imponerte dermed de voksne. Fra da av tok familien Bull sønnens fiolinspill på alvor.  Paulsen tilrådet at Ole burde innlemmes i Det Harmoniske Selskab etter episoden og 19. oktober samme år ble han tatt opp som askultant, (elev med adgang til orkesteret), på tross av at statuttene måtte endres for at også «ukonfirmerede» kunne antages. Ni år gammel debuterer Bull som solist.

Da Ole Bull er ti år flytter Paulsen og han får en ny og flinkere musikklærer, den svenske fiolinisten Mathias Lundholm. En historie sier at Ole som fjortenåring fikk høre om den italienske mesteren Niccolo Paganini (1782-1840) og overtalte bestemoren til å kjøpe Paganinis 24 kapriser. Han øvde på dem i all hemmlighet og en dag han kranglet med musikklæreren, ble han utfordret av Lundholm til å prøve seg på et Paganinistykke. Lundholm ante lite om at Bull hadde øvd og ble mektig imponert av spillet.

Studentliv
I 1828 drar en ung Bull til Christiania for å studere. Han skal studere for å bli prest, men stryker på latineksamen. I et brev prøver han å berolige foreldrene og bemerker blant annet om strykkarakteren: ”…Dog, hvem ved hvortil det er godt?...”. Utsagnet kan vise en viss uvilje mot å forstette med teologi. Under studietiden blir han også kjent med Henrik Wergeland (1808-1845) og de blir gode venner.

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland


Våren 1829 ber han foreldrene om tillatelse til å reise til København, hvor han vil holde konserter og studere harmonilære. Men i stedet for å bli i Danmark, drar han videre til Kassel i Tyskland og ber om undervisning hos Spohr. Den tyske mesteren avslår søknaden og foreslår at Bull skal dra til en musikkfestival og høre ham spille i stedet, noe Bull gjør. Etter et norgesopphold setter han kursen mot Frankrike i 1831.

Med fela til Paris
Ole Bull er nå 21 år og satser på Paris, men her begynner han på bar bakke uten verken et kjent navn eller rykte. Han møtes med avslag på avslag, og blir både syk og pengelens.

En dag han leter etter losji ser han et skilt om værelse til leie. Eieren, Madame Villeminot, tar ham motstrebende inn. Sammen med henne bor nemlig sønnedatteren på fjorten og hun vil unngå intriger. Det spørs om ikke Villeminots bekymringer var berettiget, barnebarnet Alexandrine Félicié Villeminot, kalt Félicité (1818-1862), blir siden kjent som Bulls første kone.

Gjennombruddet i Bologna
Ole Bull ankommer Milano i august og han holder noen konserter rundt omkring i Italia. I Bologna oppsøker han tidens ledende sanger Maria Malibran (1808-1836) og fiolistvennen hennes Charles Béirot (1802-1870). Han spiller for dem, og imponerer stort. ”Men De må sikkert gjøre Furore overalt. Hvorledes har det sig at jeg ikke har hørt om Dem før?” skal Malibran ha uttalt. Vennskapet med de to musikerne skal komme til å lønne seg. 25.april 1934 vikarierer han for dem på en konsert i Società del Casino, Bull regnet denne konserten som sitt gjennombrudd som kunstner. En rekke konsertsuksesser følger til gode kritikker og Bull blir valgt inn som æresmedlem av Bolognas Accademia Filharmonica. Våren 1835 drar Bull tilbake til Paris i triumf.

Paris og London
Denne gangen blir Ole Bull bedre mottatt i Paris. Han får holde mange konserter, blant annet en i Operaen som den første fiolinist siden Paganini selv. I april året etter drar han videre til London hvor han holder konserter til overstrømmende konsertanmeldelser. The Public Ledger skrev ”Norge kan være stolt av å ha fostret en slik sønn. England er glad for at han kom til oss.”

Nå har Bull tjent penger og i juli drar han til Paris og gifter seg med Félicité, han 26 og hun 18. Lykkelig drar de sammen tilbake til London.

Félicité Bull

Alexandrine Felicié Villeminot


Turnéliv
I løpet av et år holder Bull 274 konserter i Storbritannia. Félicité føder deres første barn, Ole Storm Felix, 15.september 1837 og ekteparet har planlegger å dra til Norge. Men hjemveien blir i stedet starten på en omfattende turné gjennom Tyskland, Russland, Finland og Sverige. Ved avgang fra Moskva får Ole Bull den tragiske beskjeden om at faren er død. Johan Storm får aldri høre sin berømte sønn spille offentlig.

I Sverige får Ole Bull audiens hos kong Karl Johan III (1763-1844) og han forlater landet som både medlem av Den kungliga Musikaliska Akademien og med Vasaordenen, litt forbausende kanskje ettersom han var en uttalt republikaner. 3.juli 1838 ankommer han norsk jord og blir feiret både i Christiania og Bergen. Etter en konsert i Christiania skriver Welhaven (1807-1873) diktet Til Ole Bull som nå er en klassiker i norsk litteratur. Utdrag 1. og 2. vers:

 Hvor sødt at favnes af Aftnens Fred,
 Naar Droslen fløiter i Skoven,
 Og Birken suser ved Elvens Bred,
 Og Nøkken spiller i Voven!
 Der er en vemodblandet Fryd,
 Som Nordens Alfer male,
 Med dæmpet Kvad, med Harpelyd,
 Med Suk i dunkle Dale.

 Han stod og lytted en Sommerkveld,
 Og havde stemt sine Strenge;
 Da gik Akkorden fra Skov og Fjeld
 Og over duggede Enge.
 Og alle Strenge klang dertil
 Med underbare Toner,
 Som Droslens Kluk og Nøkkens Spil
 Og Sus af Birkekroner.

Nordeuropa for Bulls føtter
Alt i oktober drar familien videre på en ny turné. Bull starter i København hvor han blant annet blir presentert for hoffet hos kong Fredrik VI (1768-1839) og blir venn med H.C. Andersen (1805-1875). Félicité og sønnen blir værende i København da Bull drar videre, mens han oppholder seg i Tyskland i 1839 får han en tragisk beskjed om at den førstefødte er død. Senere samme år, 29.oktober, føder Félicité sønn nummer to som får navnet Alexander Ole Felix Ètienne.

Etter en vinterferie i Paris med familien, drar Bull videre i mars 1840 til London. Denne gangen lider han pengetap. Etter å ha blitt kjent med pianisten og komponisten Franz Liszt (1811-1886), bestemmer de to musikerne seg for å dra videre til Tyskland og spille sammen. Bull drar alene videre på turné til Praha og Russland via Polen, til strålende kritikker.

Ung Bull 1843

Ole Bull, 1843


I mai 1841 vender Bull og familien nesen hjemover mot Bergen og tilbringer en etterlengtet ferie på foreldrenes gård, Valestrand. Her blir deres tredje sønn Thorvald født 17.august. I desember turnerer Bull i Skandinavia, Tyskland og Nederland og etter en kort sommerferie fortsetter han til Uppsala, København og Bremen. Mens Bull er på reisefot, blir hans fjerde barn Eleonore Félicie født 25.april 1843. I et brev til konen skriver Bull at han kommer hjem umiddelbart dersom hun ønsker det, men i neste vending opplyser han om sitt neste reisemål; Amerika.

Amerika del I: Jubel og glede
I november plasserer Bull familien i Paris og drar til Amerika som den første norske musiker. Han er forhåndsreklamert av sin promotor som ”verdens største fiolinist” og hans første konsert i New York blir mottatt med begeistring. Innen juledag 1843 har han holdt femten konserter langs østkysten og han skriver til Félicité at han har tjent 40 000 franc. Deretter drar Bull til sydstatene og videre til Havana på Cuba.”…De er de bedste Musici i hele Amerika…” , uttalte han senere om den kubanske lokalbefolkningen.

I Paris er Félicite ulykkelig og deres fjerde sønn Ernst Bornemann (f.19.06.1844) dør bare fem måneder gammel uten at Bull har sett ham. På grunn av den ustadige postgangen og Bulls omflakkende liv når nyheten ham først et halvt år senere.

Etter en rekke konserter rundt på kontinentet holder Bull avskjedskonsert i New York 30.oktober 1845.

Félicité med barna, ca. 1855.

Félicité Bull med barna, ca.1855


Tour de France og Spania
Julen tilbringer Bull sammen med familien i Paris og han turnerer ikke igjen før i januar 1846. I løpet av våren holder han konserter i Frankrike. I Paris 21.september blir hans sjette barn født, Lucie Edvardine. Han turnerer videre til Algerie og deretter Spania. Overalt blir han hilst med begeistring og en spansk kritiker sammenligner han med Paganini. Den sekstenårige dronning Isabella II (1830-1904) får et godt øye til Bull og befaler han å spille for henne. Han kommer derfra med ordenen av Karl III, en brosje besatt med 140 diamanter og et tilbud om å bli general.

24.februar 1848 bryter det som senere skal bli kjent som Februarrevolusjonen løs. Ole Bull er i Nantes da han får nyheten og drar umiddelbart til Paris. Sammen med den norske kapteinen Rosén, marsjerer Bull til revolusjonslederen Alphonse Lamartines (1790-1869) kontor og overrekker han et rent norsk flagg uten unionsmerket.

Gamle Norge
I november 1848 ankommer Bull Norge igjen. Han har mange ideer i bagasjen og han har kjøpt et gårdsbruk utenfor Kristiansand, Andøen. Han holder en rekke vellykkede konserter i Christiania og arrangerer en konsert med Myllarguten (1799-1872) i januar, som han hadde blitt kjent med en gang på 1830-tallet. Det ble en populær forestilling, til tross for at dette var litt ”eksotisk” for byfolket. Han komponerer også stykket Seterjentens søndag, som nå er en klassiker.

I mai året etter kommer Félicité med barna og Bull installerer dem på Andøen. Han blir der en måneds tid før han vender kursen mot Bergen og lanserer planene om å danne et norsk teater. Det norske Theater i Bergen åpner 2. Januar 1850 med stor suksess og året etter søker Bull til Stortinget om subsidier, noe som blir nedstemt. Senere dette året treffer han Henrik Ibsen (1828-1906) og Bull bestemmer seg for å engasjere han som dramatiker for teateret.

Amerika Del II: New Norway
I slutten av 1851 ankommer Bull New York for andre gang og han holder en rekke konserter. I 1852 kjøper han over 40 000 mål land i Pennsylvania av en jordspekulant hvor han grunnlegger en norsk koloni, Oleana. I løpet av året er det over 300 innbyggere, men jorden er vanskelig å dyrke og med rundt 10 mil til nærmeste jernbane blir det et hardt liv. Allerede i mars året etter begynner folk å forlate kolonien og i september skjøter Bull området tilbake til selger.

I 1855 lar han seg innblande i nok et stort prosjekt, grunnleggelsen av en opera i New York. Dette blir et kostbart feilgrep og operaen må stenge etter bare fem forestillinger. En rekke økonomiske tap og uheldige transaksjoner følger og i Norge går det rykter om Bulls problemer. Félictié får verken brev eller penger. Bull gir advokaten sin fullmakt til å selge Andøen, men da pengene fra salget er oppbrukt må konen ty til Bulls venner, Egebergfamilien i Christiania.

I 1856 sender Félicité eldstesønnen Alexander, som bare er 17 år, til Amerika for å hente faren. I stedet for å reise hjem til familien, tar Bull sønnen med på turné et års tid.

Alexander Bull, 1868

Den voksne Alexander Bull, ca. 1868


Bjørnson og Grieg
Ole Bull ankommer Norge sommeren 1857. Han blir ønsket velkommen av Bjørnstjerne Bjørnson (1832-1910) som publiserer en lyrisk forsideartikkel i sin avis. Bull drar rett til Bergen for å sjekke teateret som har økonomiske vanskeligheter. Styret prøver å få Bull til å gå av men ender opp med å bli avskjediget. Bull velger deretter Bjørnson som ny direktør for teateret.

Dermed tilbringer Bull tid i Bergen. En historie sier at han møter den femten år gamle Edvard Grieg (1843-1907) en sommer, på et besøk hos guttens foreldre. Etter å ha hørt han spille, råder Bull foreldrene til å la Unge Grieg studere utenlands. Allerede den høsten blir Edvard Grieg sendt til Leipzig for musikkstudier. Senere dette året kjøper Bull Valestrand av moren og blir der vinteren over med familien.

Ole Bull

Ole Bull, ukjent dato


Et norsk musikkakademi
Fra 1860 til 1862 turnerer Bull i Europa. I løpet av disse årene har forholdet til konen kjølnet betraktelig. Félicité sliter med nervene og i februar 1862 dør hun bare 43 år gammel.

Bull drar til Norge senere samme år med store planer; han vil danne et norsk musikkakademi. Regjeringen legger frem forslaget hans i Stortinget, men søknaden blir avslått. Vinteren tilbringes på en vellykket turné i Tyskland, Praha og Wien. I 1865 starter Bull på arbeidet med å bygge ny bolig på Valestrand og han leier inn broren, Georg Andreas Bull, som arkitekt. Huset står ferdig noen år senere og viser et av de første forsøk på å kopiere den gamle norske stilen, med takkam, dragehoder og en storsal inspirert av vikingtidens høvdingsaler. Bjørnson trykker et bilde av boligen i sitt tidsskrift Norsk Folkeblad og hyller Bull.

Amerika del III & IV: Laurbær i San Francisco
Senhøstes 1866 drar Ole Bull til Moskva på en suksessfylt turné som strekker seg over hele vinteren. Han blir overøst med gaver fra adelen og andre velstående og skaffer seg flere verdifulle fioliner. Blant gavene han tar med hjem er to arabiske hingster. Han drar videre til Paris hvor sønnen Alexander nå studerer og sammen drar de på en ny amerikaturné, Bulls tredje.

Sara Thorp

Sara Chapman Thorp, ukjent dato


Høsten 1868 er Bull i Amerika for fjerde gang og han blir der et år, hvor han blant annet eksperimenterer med å lage et piano med en fiolins tonekvalitet. Etter hvert slutter Alexander seg til han og sammen holder de en konsert i San Francisco. Her blir Bull kronet med en laurbærkrans i gull. I Madison er de gjest hos den velstående familien Thorp og Bull beiler til datteren Sara Thorp (1850-1911). Da Bull reiser hjem til Norge, er Sara og foreldrene med ham og i august gifter Ole Bull seg med Sara Thorp i Madison, hun er 19 og han 60. Dere første og eneste barn, datteren Sara Olea, blir født 3. mars 1871.

Bull med datteren Olea.

Ole Bull sammen med datteren Sara Olea


Nordeuropa og pyramidespill
På et besøk i Norge 1872 kjøper Bull Lysøen utenfor Bergen og året etter står huset ferdig. Conrad Fredrik von der Lippe var arkitekten og huset ble en eklektisk blanding av maurisk og norsk stil. Sammen med Thorp familien oppholdt Bull seg der mesteparten av sommeren 1873. Ut over vinteren ble forholdet til svigerfamilien dårlig og april året etter reiser Thorpfamilien, sammen med Sara og Olea, tilbake til Amerika.

Bull drar til Egypt i februar 1876, etter et veddemål med kong Oscar II, for å bestige Kheopspyramiden i Kairo. Her spiller han fra toppen på sin 66. fødselsdag.

Et begivenhetsrikt liv tar slutt
I løpet av 1876 slutter Bull fred med Thorpfamilien. I 1878 drar han på reise med sin lille familie. I Wien møter han Franz Liszt for siste gang og han gir noen konserter her, for fulle hus.

Bull elsket å feire 17. mai i Bergen. Under et norgesopphold i 1879 får han sin siste anledning til det, og bergenserene hyller han med en sang. På St. Hans holder Bull trolig sin siste konsert i Norge, i sin musikkhall på Lysøen med 200 mennesker til stede.

Under en konsert i Chicago i 1880, ved slutten av hans siste amerikaturné, blir Bull dårlig. Syk og svekket av kreft insisterer Bull på å dra tilbake til Norge for å komme til hektene igjen.

17.august ber han Sara spille Mozarts Requiem på orgelet. Til disse tonene sovner Ole Bull inn 70 år gammel i sitt hjem på Lysøen.

Bull ble begravet med full honnør i Bergen 23.august. Tusenvis av mennesker sto langs gaten hvor følget gikk forbi og gripende taler ble holdt av hans gamle venner.

Utdrag fra Bjørnsons minnetale;

Ole Bull blev det første og største Festøyeblikk i dette Folks Liv;

han gav os Selvtillid,

det største som den gang kunde gives os.


Ole Bull, 1880

Ole Bull, ca. 1880




Litteraturliste

Haugen, E. og Cai, C. (1992) Ole Bull - Romantisk musiker og kosmopolitisk nordmann. Oslo, Universitetsforlaget AS.

Hendriksen, K. (2000) Ole Bull. Oslo, J.W. Cappelsens forlag AS.

Ole Bull -utdypning, Det store norske leksikon. hentet fra: <http://www.snl.no/.nbl_biografi/Ole_Bull/utdypning> [21.12.09]


Bilder er hentet fra billedsamlingen til Bergen offentlige bibliotek;
<http://www.flickr.com/photos/bergen_public_library/> [21.12.09]
og Kunstmuseene i Bergen.
Side-alternativer
 

Kjære Pappa! Nu vil jeg skrive lidt til dig, for det er saa længe siden jeg saa dig og fortælle dig meget. Jeg gaar på Nissens Pigeskole og gaaer i anden Klasse, for jeg blev fløttet til jiuil ien høiere Klasse, og der lærer jeg Tydsk.

– Lucie Bull