Forside / Artikler / Det norske Theater

Artikler

Views
14.01.2010
av Tove Jensen Holmås
© Tove Jensen Holmås

Det norske Theater

I 1850 grunnla Ole Bull "Det norske Theater" i Bergen, det første teateret med norsk som scenespråk.

”Der har vi seet vore gode borgere og deres fruer og døtre spille komedie og synge, saa man maatte baade henrykkes og forbauses; - og rundt om paa torv og gader gaar der et mylder af mennesker, som er fødte skuespillere: De slagfærdige replikker fødes paa deres læber, de agerer med et liv og en tydelighed, som ingen lært aktør kan gjøre dem efter, hver situation de kommer op i, bliver dramatisk, - hele torvet blir en scene, hvor publikum og skuespillere glider i hverandre, thi alle er de aktører.”

(Marie Midling Bull: Minder fra Bergens første nationale scene, Bergen 1905.)

 

Slik mintes Ole Bulls bror, Edvard Bull, Oles ord om de teatralske bergenserne, Bergens Dramatiske Selskab, og dermed Bergen som stedet for et nytt norskspråklig teater.

 

Komediehuset

Bilde fra Teaterarkivet.

 

Bergen hadde en flott teaterbygning, Komediehuset på Engen, bygget 1799-1800 av byens Dramatiske Selskab, som hadde vært i virksomhet siden 1794. Komediehuset på Engen - eller Det gamle Teater som det ble hetende etter 1909 - var tegnet av kaptein Carl von Kühle. Det ble en bygning i tradisjonell Bergens-stil, etter samme prinsipp som Zander Kaaes og Dankert Krohns stiftelser, fra hhv. 1766 og 1789, men da i to etasjer. Sal og scene lå i den sentrale delen av bygget, i fløyene var det prøverom, garderober og punsjesal, senere Bergens Teatermuseum. 2/3 av bygningen ble lagt i grus under et bombeangrep i oktober 1944, resten ble revet like etter krigen. Den var Nord-Europas største borgerlige teaterbygning med plass til nærmere 900 tilskuere. Flere medlemmer av Ole Bulls familie hadde vært aktive i Det dramatiske Selskab.

 

Interiør komediehuset 1909

Interiør Komediehuset 1909, bilde fra Teaterarkivet.

 

Tanken om et teater med norsk som scenespråk var ikke ny. I sitt syn på norsk historie og kulturarv sto Ole Bull nær sin venn Henrik Wergeland, som hadde uttalt følgende fyndord mot det danske scenespråket som den gang var i bruk overalt:

 

”Hvad vil disse sjellandske Sværme?

Disse Bander af Trælle fra Thy?

Vil I lære vort Dovre at hærme

efter Frederiks pjattende By?”

 

Ole Bull bestemte seg for å grunnlegge et teater med norsk som scenespråk i hjembyen. I 1849 ble det avertert etter skuespillere:

 

Bekjendtgjørelse.

 

Norsk Theater i Bergen.

 

De Damer og Herrer, som ville gjøre Sang, Instrumentalmusik eller Nationaldans til deres Fag, kunne erholde Engagement. Originale dramatiske og musikalske Arbeider modtages og ville efter Omstendighederne blive honorerede. Man behage snarest mulig gjennem Adressekontoret hersteds skriftlig at henvende sig til ”Det norske Theater i Bergen”.

Bergen den 23 juli 1849.

Ole Bull.

 

Mange meldte seg, fra Johannes Brun på 18 år til madam Kristine Frøchen som var i 50-årene og hadde voksne barn som motsatte seg morens påfunn. ”Tenk å gå og gjøre seg sånn til narr på sine gamle dager!” sa barna. Men madammen ga seg ikke, hun ble ansatt og ble elsket for sine Magdelone-roller.

Den 21.november 1849 fant det nye teaterets prøveforestilling sted, Ludvig Holbergs Henrik og Pernille, med Johannes Brun som Henrik og Marie Midling som Pernille. Det ble strålende kritikker.

Den 2.januar skulle Det norske Theater ha sin offisielle åpning med Fjeldstuen av Henrik Wergeland, med musikk av Ole Bull. Men travle Bull ble ikke ferdig med musikken i tide, og på ny kom Holberg på plakaten - denne gangen med Den Vægelsindede. Først 13. januar var det klart for Fjeldstuen. Skuespillet handlet om utvandreragentenes press på en norsk bygd, forfatterens idé var at det var viktig å se hjemlandets egen verdi og ikke tro at alt var bedre på den andre siden av havet.

Det ble en stort anlagt oppsetning med både folkemusikk og folkedans, sammen med Ole Bulls komposisjoner. Et underliggende mål var å danne en norsk nasjonalballett, slik det også var antydet i annonsen etter skuespillere; ”Nationaldans” var en del av programmet.

I pressen og blant publikum var det delte meninger om de spreke og kåte folkedanserne som danset i vei uten hensyn til at de var på en scene, og spillemennene som spilte sine slåtter i skjønn kombinasjon med Ole Bulls musikk. Men stykket gjorde inntrykk. Fjeldstuen ble spilt i alt 5 ganger den sesongen, og det var mye etter tidens forhold. Bergens Stiftstidende kalte oppsetningen ”en Nationalfest”.

 

Fjeldstuen

 Regiboken til Fjeldstuen, bilde fra Teaterarkivet.

 

Og ingen kan ta fra den geniale idemakeren Ole Bull nettopp dette, han sto bak den første norske multiforestilling, og våget å blande skuespill, folkedans og sang i en oppsetning som ikke har sin like i norsk teaters historie. Han er den eneste som har prøvd å grunnlegge en norsk nasjonalballett på folkedansens grunn.

 

Teater postkort

"Erindring fra den første nationale Scene", laget av skuespiller og senere fotograf Harald Nielsen fra Bergen.

 

 

I 1851 ansatte Ole Bull den unge studenten Henrik Ibsen som fast dramatiker ved det nye teateret. Ibsen gjorde godt inntrykk og fikk tildelt et reisestipend til utlandet for å utdanne seg til sceneinstruktør. Henrik Ibsen hadde seks viktige læreår i Bergen, takket være Ole Bull.

 

Ibsens første kontrakt

Fra Det norske Theaters protokoll: Henrik Ibsens første kontrakt, med Ibsens, Ole Bulls og styrets signaturer. Bilde fra Teaterarkivet.

 

Etter å ha startet teateret i Bergen, dro Ole Bull til Amerika og grunnleggelsen av Oleana. Nokså paradoksalt, etter arbeidet med «Fjeldstuen» som advarte mot utvandringen til Amerika...

 

Da han etter flere år kom tilbake igjen, like elsket og beundret som før, satte han i gang med ombygging i teatersalen. Han ville senke orkestergraven for å forbedre akustikken. Det oppsto konflikter mellom Ole Bull og styret blant annet om utgiftene til arbeidene, og det endte med at Det norske Theater fikk nytt styre. Ut på høsten fikk Bull, med sin usvikelige kunstneriske teft, ansatt Bjørnstjerne Bjørnson som ble værende ved teateret i knappe 2 år.

 

Ole Bull har nok hatt større betydning for utviklingen av norsk teater og litteratur enn mange aner. I dag kan vi vanskelig fatte hvor stor begeistringen for Ole Bull var, eller i hvilken grad han ble dyrket og elsket. Han var utvilsomt den rette til å sette ting i gang. Andre dyktige folk måtte ta seg av hverdagens slit ved teateret.

Det norske Theater i Bergen fikk stor betydning for teaterets utvikling i Norge og for norsk språk på scenen. Ole Bulls navn vil alltid lyse i norsk teaters historie.

Side-alternativer
 

Opsatsens annen Del refererer til en kontrovers mellem Hr. Bull og et Par av Theatrets Direktører.

– Niels A. Nicolaysen